De 5 stegene til din fordøyelse – Steg 1 kan overraske deg

Det sies at en “er hva man spiser”, men egentlig burde det vært mer i retningen “du er hva kroppen din tar opp”. For alt du putter i munnen er det ikke sikkert at kroppen din drar nytte av.

Faktisk er det er mye som tyder på at mange ikke har en optimal fordøyelse. Mange vet heller ikke hvordan det føles å ha en fullt ut fungerende fordøyelse i alle ledd.

Du har sikkert hørt om ord som enzymer, gode tarmbakterier, magesyre, tykktarm, tynntarm og en hel del annet relatert til fordøyelse. Hver og en er de viktige, men det er også en fordel å vite hvordan de alle henger sammen.

Nedenfor vil du også bli presentere for vel mange ord av denne typen. At dette omtales er mest for å gi deg et inntrykk av at det faktisk skjer en hel del prosesser. Viktigst av alt er nesten at du blir klar over at de fem stegene henger sammen og hver og en av dem kan påvirkes.

Fase 1 – Dine forventninger

Visste du at hjernen din er vel så mye involvert i fordøyelsen din som tarmen din er. For å optimalisere fordøyelsen din, må du faktisk lære å slappe helt av i «hvile og fordøye» modus og være mentalt engasjert i maten (dvs ha det såkalte parasympatiske nervesystemet “aktivert”).

Med dette aktivt øker nemlig aktiviteten i magen og tarmene, og en stimulerer utskillingen av spytt og magesaft. Samtidig reduseres også puls og blodtrykk. Så bare det at kroppen din ser og føler at mat er på vei forbereder kroppen din på at mat og drikke skal fordøyes.

Husk på dette neste gang du spiser når du er stresset.

Fase 2 – Du tygger

Å tygge maten ordentlig fører til mange viktige funksjoner.

  1. Først deler det matvarer i mindre biter, noe som gjør det lettere for fordøyelsesenzymer å få tilgang til maten senere i fordøyelsesprosessen.
  2. For det andre blander det maten med spytt, slik at du kan smake på maten. Spytt smører og binder mat, slik at du trygt kan svelge den. Spytt inneholder også hvite blodlegemer, antistoffer og lysozym (et bakterie-fordøyende enzym), som dreper patogener som kan være i maten din.
  3. For det tredje stimulerer tygging magesyre og fordøyelsesenzyms sekresjoner i fordøyelseskanalen. Vanligvis fungerer spytt bare som smøremiddel og inneholder minimale fordøyelsesenzymer. Men når tygging begynner, frigjør spyttkjertlene fordøyelsesenzymer, som spyttamylase (stivelsesfordøying) og lipase (fettfordøying). I studier var det å tygge mat (og spytte dem ut) nok til å trigge bukspyttkjertelen til å frigjøre 50% av de totale fordøyelsesenzymer til et måltid.
  4. For det fjerde stimulerer tygging vagusnerven, som ikke bare reduserer betennelse i kroppen din, men også hjelper deg å slappe av. Slik at ytterligere stadier av fordøyelsesprosessen kan fungere optimalt.

Det er derfor viktig å ta seg tid til å tygge maten ordentlig. Å ikke tygge grundig kan føre til ubehag, dårlig fordøyelse og kanskje til og med sure oppstøt.

Fase 3 – Maten går ned i magen

Magen er der det meste av matoppdelingen starter. Magen utskiller magesyre, fordøyelsesenzymer og beveger seg for å blande mat med syren og enzymer.

Magesyren spiller mange viktige roller, inkludert:

  • Signalerer ventilen mellom spiserøret og magen for å stenge, og forhindrer sure oppstøt
  • Forebygge infeksjoner ved å drepe de fleste mikroorganismer og parasitter
  • Aktivering av pepsin, et viktig protein-fordøyelsesenzym i magen
  • Å løsne opp molekylstrukturen i matvarene, noe som gir lettere tilgang til enzymer
  • Frigjør mineraler som kalsium, magnesium og jern til absorberbare former
  • Frigjøring av vitamin B12
  • Når maten reiser fra magen til tynntarmen, aktiverer surheten i bolusen ytterligere stadier av fordøyelsen

Lav magesyre vil skape en usunn ringvirkning i hele kroppen, inkludert redusert appetitt, økt risiko for tarminfeksjoner og mangler av mineraler, protein og vitamin B12. Disse har en tendens til å skje hos eldre, de som er under mye stress, og de med svak vagusnerve.

Fase 4 – Maten går over i tynntarmen

Når maten når tynntarmen, vil forventningen din av mat allerede ha utløst 50% av fordøyelsessaftene. Surheten i matbolusen vil utløse resten av den.

Tynntarmen er der det meste av fordøyelsen skjer, inkludert sekresjon av:

  • Galle for å hjelpe emulgering av fett til mindre dråper, slik at lipase kan fordøye fettmolekylene.
  • Amfase i bukspyttkjertelen for å fordøye stivelse.
  • Protein-fordøyende pro-enzymer, som deretter aktiveres i tynntarmen for å fordøye proteiner.
  • Sukkerfordøyende enzymer, som sukrase, maltase og laktase for å fordøye sukrose (bordsukker), henholdsvis maltose (sukker med to glukosemolekyler) og laktose (melkesukker).
  • Peristaltikk flytter matbolusen etter hvert som maten blir fordøyd og absorbert.
  • Ernæringsabsorpsjon avhenger også av integriteten til slimhinnebarrieren, celleforingen i tarmen og villi-strukturen – fingerlignende strukturer som maksimerer den absorberende overflaten. Slimhinnebarrieren og villi-strukturen er ofte skadet ved ubehandlet cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom, tarminfeksjoner og andre kilder til tarmbetennelse.

Det ble mange vanskelig ord, men det bunner i en viktig ting:

Ufullstendig fordøyelse kan resultere i delvis fordøyede peptider, karbohydrater og fett. Peptid og karbohydrater kan bli gjæret av tarmbakteriene i tykktarmen, mens fettet har en tendens til å skilles ut som fett i avføringen.

Proteingjæring kan skape metabolitter som hydrogensulfider, ammoniakk og fenol. Dette lukter vondt og bidrar til tykktarmskreft og ulcerøs kolitt.

Ufullstendig fordøyede proteiner er de farligste fordi delvis spaltede peptider kan forårsake betennelse og forstyrre andre kroppslige funksjoner. Hos individer med genetisk følsomhet kan antistoffer mot gliadin og et delvis fordøyd peptid av gluten bidra til autoimmunitet eller autisme. Og Beta-casomorphin-7, et delvis fordøyd peptid av A1-melk, kan forårsake tarmbetennelse.

Derfor er et av de viktigste trinnene for å fikse kronisk betennelse å sikre at proteinfordøyelsen din er optimal. De fleste med kronisk betennelse har også redusert magesyre og enzymer, så tilskudd er ofte gunstig. Proteaser er den dyreste ingrediensen i noen fordøyelsesenzymprodukter, så mange produsenter kutter hjørner på dem. MassZymes har den høyeste dosen av aktiv protease på markedet, noe som kan bidra til å sikre at du tar opp alle næringsstoffene kroppen din trenger og reduserer betennelse fra ufullstendig fordøyelse.

Fase 5 – Maten er i tykktarmen før den havner i do

I fase 5 er de fleste fordøyelsesfunksjonene komplette. Tykktarmen er der det meste av vannet, elektrolytter og vitamin B12 blir absorbert. I tillegg er det her tarmenes mikroorganismer inntar scenen.

Suksessen i dette steget har ofte mye å gjøre med stadiene før. Med andre ord med tilstrekkelige enzymer, magesyre og fordøyelsesfremmende probiotika og annet vil mindre ufordøyd mat komme seg til tykktarmen. Giftstoffer vil også reduseres. Elimineringen blir med det renere og mer fullstendig. Resultatet av dette kan du se i toalettet, og kan for eksempel sammenlignes med Bristol Stool Chart for å se hvordan du ligger ann.

 

Referanser

Dagher, A. Functional brain imaging of appetite. Trends in Endocrinology and Metabolism vol. 23 250–260 (2012).
Pedersen, A. M., Bardow, A., Jensen, S. B. & Nauntofte, B. Saliva and gastrointestinal functions of taste, mastication, swallowing and digestion. Oral Diseases vol. 8 117–129 (2002).

Katschinski, M. Nutritional implications of cephalic phase gastrointestinal responses. in Appetite vol. 34 189–196 (Academic Press, 2000).

Tiwari, M. Science behind human saliva. Journal of Natural Science, Biology and Medicine vol. 2 53–58 (2011).

Fábián, T. K., Hermann, P., Beck, A., Fejérdy, P. & Fábián, G. Salivary defense proteins: Their network and role in innate and acquired oral immunity. International Journal of Molecular Sciences vol. 13 4295–4320 (2012).

Lashley, K. S. Reflex secretion of the human parotid gland. J. Exp. Psychol. 1, 461–493 (1916).

Anagnostides, A., Chadwick, V. S., Selden, A. C. & Maton, P. N. Sham feeding and pancreatic secretion. Evidence for direct vagal stimulation of enzyme output. Gastroenterology 87, 109–14 (1984).

Buy gum, it might be good for you – Harvard Health. (2006) www.health.harvard.edu/newsletter_article/By_gum_it_might_be_good_for_you Date accessed: 03/27/2020.

Keller, J. & Layer, P. The pathophysiology of malabsorption. Viszeralmedizin: Gastrointestinal Medicine and Surgery vol. 30 150–154 (2014).

Stein, J. & Schuppan, D. Coeliac disease-new pathophysiological findings and their implications for therapy. Viszeralmedizin: Gastrointestinal Medicine and Surgery vol. 30 156–165 (2014).

Blander, J. M. Death in the intestinal epithelium—basic biology and implications for inflammatory bowel disease. FEBS Journal vol. 283 2720–2730 (2016).

De Medina, F. S., Romero-Calvo, I., Mascaraque, C. & Martínez-Augustin, O. Intestinal inflammation and mucosal barrier function. Inflammatory Bowel Diseases vol. 20 2394–2404 (2014).

Atle
Medeier av Superstate

Atle elsker å eksprimentere og tar på seg de mest utrolige utfordringer. Atle har derfor en erfaringsbase som gjør at vi kun deler de biohackene som faktisk fungerer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *